Det nærmer seg hummerfiske! Fra 1. oktober settes hundrevis av teiner i sjøen, og en del havner på havets bunn som spøkelsesteiner. Våre gode dykkere i Søgne dykkerklubb rydder opp og henter teiner. Nå er de lei av dårlige knuter og bøyer og manglende kunnskap hos teinefiskere som forurenser havbunnen med teiner.
Saken står i Fritidsnytt nr 6 2025
Vi har kontaktet Karl Klungland, leder av Søgne dykkerklubb, for å innhente tips og råd til teinevett for alle som skal ut å sanke havets kardinal. Dette gjelder også krabbefiske og annet fiske med teiner.
Fritidsnytt får komme om bord i den største dykkerbåten til opplæring i teinevett av Karl. Lederen av dykkerklubben forteller at de til nå i år har hatt over 100 dykk etter søppel på havbunnen.
– Vi har en gjeng dyktige og engasjerte folk i klubben som jobber på frivillig basis, og bidrar til beste for livet i havet, forteller han stolt og ivrig.
Klubben har til nå tatt opp 11.500 redskaper fra sjøbunnen! Det er store tall, både i økonomiske tap for eiere av teiner, men mest for livet på sjøbunnen
Opplæring for å fiske og sette teiner
– Aller helst ønsker jeg at det å sette teiner og ferdes på sjøen skal kreve en viss opplæring med prøve, gjerne lagt til båtførerprøven, eller et eget opplegg fra Fiskeridirektoratet.
Det er krav om jaktprøve for å kunne jakte. Jeg mener det bør kreves en viss opplæring for å kunne høste av havet også. Vi må vise respekt for livet i havet og høste bærekraftig, sier en engasjert dykker og rydder av havbunnen.
Bruk appen FRITIDSFISKE
Karl anbefaler alle fritidsfiskere først å laste ned appen FRITIDSFISKE. Den er kjempefin med alt du trenger av informasjon om krav til redskap, fredede områder og om fisk og skalldyr som du ønsker å fange.
– Her kan du legge inn informasjon med posisjon om hvor du har mistet redskap, så kan vi dykke i området og prøve finne igjen. Dette gjør oppryddingen enklere. Rapporter med en gang du mister redskap, ikke vent til etter hummerfisket, oppfordrer dykkeren, og viser hvordan appen kan brukes.
Karl går så gjennom alle deler av fangstredskaper for hummer og krabber, for å vise hvordan en kan sikre seg for å unngå at redskapen blir tapt og blir en såkalt «spøkelsesteine» som står og fanger fisk og skalldyr på sjøbunnen, og skader livet i havet.
Tauverk
– Vi finner masse redskap uten tau på. Her mistenker vi dårlig kunnskap om knuter og tauverk. Nye tau er glatte og medfører at knuter lett kan løsne. Vi anbefaler å bruke spleis eller knute med innstikk eller annen sikring av tautamp, forteller Karl.
– Vi finner også mye redskap hvor tauet er viklet rundt stein eller over skarp kant. Når det trekkes for mye så sliter tauet. IKKE dra så mye i tauet, kontakt heller dykkerklubben så kan vi gå ned å løsne tauet. Det er lettere å finne redskap når tauet er på. Dersom tauet er for langt i forhold til dybde så er det mange som kveiler dette under bøya. Dette kan skape ekstra trekk i redskapen slik at teina flytter seg i strøm og bølger, forklarer Karl.
De har hentet teiner ved Uvår som ble satt ved Flekkerøya. Han forklarer at det er mye strøm i havet, så det er viktig å bruke tau riktig og ha bøyer som passer til redskapen.
• Riktig knute
• Ikke langt tau på bunn, flytetau eller flottør ca 10m over teine
• Kveil med tau skaper «drag» ved strøm og bølger og må unngås
Bøye
– Her er det et dilemma med synlighet versus oppdrift og «drag» i bøye. Bøya bør være så synlig som mulig og ha liten oppdrift. Dersom det er mye oppdrift i bøya så må redskapen ha mer vekt. Husk at ei 9 kg teine veier mindre enn 9 kg under vann. Bruk ei bøye som tåler å bli komprimert og som tåler sollys, anbefaler dykkeren.
Eksempler på «dårlige bøyer» er spylerveskekanner, flasker, flottører av tre og luftfylte blåser som blir komprimert dersom de trekkes under vann.
• Oppdrift i bøye vs. vekt på teina
• Synlighet
• Utforming
Redskap
– Råtnetråd skal monteres slik at teina åpner seg. Dersom lokket er på toppen så hjelper det ikke med råtnetråd på krok til lokket. Vi anbefaler å kutte åpningen i teina og sy denne med råtnetråd. Husk reserve råtnetråd i båten slik at den kan byttes ut ved behov. Ikke bruk midlertidig strips eller nylontau, dette har lett for å bli permanent, mener han.
• Riktig fluktåpning
• Råtnetråd
• Innfestning av tauverk (Må ikke stenge for fluktåpningen)
Setting av redskap
– Vi finner flest tapte redskap i bunnen av bratte skrenter, i trafikkerte områder, som i sund, og faktisk i områder hvor det er ly for vestaværet. Når det er dårlige værmeldinger så flytter mange redskapen inn på samme plass. Her blir det da konflikter. Tau kuttes av propell og redskap vikler seg inn i hverandre og blir trukket ut mot dypere vann, forteller Karl.
• Unngå å sette i trafikkerte områder
• Ikke sett i bratt terreng
• Vurder bølger og strøm påvirkning på redskap
• Sjekk værmeldingen og flytt redskap inn i skjermet vann før dårlig vær
Rydding av havbunnen
Søgne dykkerklubb rydder havbunnen for søppel og tapte redskap.
– Dersom eier av tapt redskap er enkel å identifisere så tar vi kontakt og eier kan få redskap tilbake. Når telefonnummer mangler, så bruker vi ikke tid på å finne dette. Vårt mål er å rydde, ikke bruke tid på oppsporing av eier, sier leder av Søgne dykkerklubb.
20 prosent av alle redskaper de tar opp av sjøen selges igjen som brukte redskaper eller leveres tilbake til eier, dersom det er mulig, og er viktig gjenbruk. Men mange er for ødelagte til gjenbruk.
Søgne dykkerklubb har til nå tatt opp 43 tonn søppel fra havbunnen, totalt 250 tonn i løpet av 10 år, de vet hva de snakker om, og har kompetente råd.
Følg Søgne dykkerklubb på Facebook og se aktiviteten både over og under vann!
Karl viser fram den nyeste dykkerbåten til Søgne dykkerklubb.
OBS! Når du ser dette dykkerflagget må du holde deg unna! Da er det dykkere som rydder opp på havet s bunn.
