Har du noen gang vært i Fødselskirken i Betlehem? Ikke det? Men om du kommer der noen gang og ønsker å se hvor Jesus-barnet ble født, så kan du bare følge strømmen av folk. Hvor leder den? Alle skal dit. Til en ”stall”? – Nei. Til en grotte.
Av Jostein Andreassen
En pussig ting: Undertegnede er godt over livets middagshøyde. Jeg har vel hørt et par hundre juleprekener, juleandakter, etc. i årenes løp, og mange har vært riktig gode. Men aldri, aldri, har noen nevnt at Jesus ble født i en grotte – og vi som ingenting vet om noen ”stall”! Den er aldeles ikke nevnt. Opplysningen om krybben har bare etterlatt en slutning: Var der en krybbe, var der også en stall. På norsk er dette et oppholdsrom for hester. Det var nok ingen slike dyr i Betlehem, Hester var for soldater. Men esler var der helt sikkert. Ei krybbe er ei forkasse for dyr. Jeg kunne tenke meg at Den hellige familie tok sitt opphold i et sauefjøs (der sauene nok var ute på markene, ja), men gårdens esel var til stede. Krybben dets hadde en annen bruk for ..
Hus!
For Lukas forteller at Jesus virkelig «ble lagt i en krybbe. For de fant ikke husrom noe sted» (2,7). Men der de oppholdt seg, ankom gjeterne samme natt. Da De vise menn viste seg, trolig mye senere, tre-seks måneder (??), «gikk de inn i huset [!!] og fikk se barnet og dets mor» (2,11, min uthevning). Vismennene hadde sett «hans stjerne gå opp». Herodes myrdet snart alle barn i Betlehem som var to år eller yngre: «Dette svarte til den tiden han hadde fått vite av vismennene» (2,16). Og kort etter at disse hadde tatt på hjemveien, måtte Josef ta med sine og flykte til Egypt.
Litt tid
Uansett har det forløpt litt tid før den hellige familie dro: Jesus ble omskåret på den 8. dag, trolig i Betlehem. Siden, da «renselsestiden var forbi», hører vi at Jesus ble båret fram i Tempelet i Jerusalem. Etter 3. Mos. 12,2ff. skulle dette foregå først 33 dager etter omskjærelsen. Altså skjedde ikke møtet mellom Den hellige familie og Simon & Anna Fanuels datter før minst 40 dager etter fødselen.
Grotten
Den anonyme forfatteren av det apokryfe «Protoevangelium of James», skriver ca. år 150 om hvordan Josef ankommer Betlehem og ikke finner husrom, så derfor tar han Maria med seg inn i en grotte og går så for å hente en jordmor til henne (kap. 18). Dette er aller første gang en grotte for Jesu fødsel er nevnt.
Kirkefaren Justin Martyr var født i Nablus og drev en filosofskole i Roma. Denne byen ligger bare ca. 70 km nord for Betlehem. Om sistnevnte skriver han så tidlig som ca. år 157: «Det fins en landsby i jødenes land, 34 stadier [7 km] fra Jerusalem, hvor Jesus Kristus ble født og som du også kan forhøre deg om i skatteregistreringene foretatt av Kvirinius, den første prokuratoren i Judea» (”Apologia”, I, 34).
Artikkelen fortsetter under bildet.
Svært forenklet skisse over grottesystemet under Fødselskirkens kor og østlige del:
Nr 1 Nedgangen fra Fødselskirken
Nr 2 Oppgangen
Nr 3 Nedgangen fra nabokirken, den katolske Santa Katarina-kirken, en fransiskanerkirke fra 1881 hvorfra Midnattsgudstjenesten Julaften/1. Juledag noen ganger blir sendt i norsk TV.
Nr 4 Stjernen i krypten som anviser hvor Jesus ble født. På denne står på latin: ”Hic de virgine Maria Jesus Christus natus est” – Her ble Jesus Kristus født av Jomfru Maria”.
Nr 5 Her skal krybben ha stått.
Nr 6 Et lukke mellom grottesystemene for de to kirkene.
Nr 7 Her skal St. Hieronymus ha sittet og oversatt Bibelen til latin (”Vulgata”) i årene 382-405.
Nr 8 De hellige uskyldige» sin grotte, viet til de guttebarna i Betlehem som Herodes fratok livet.
Et annet sted opplyser han om følgende og bekrefter dermed den ovennevnte grotten: «Men da barnet skulle fødes i Betlehem og Josef ikke kunne finne losji der i landsbyen, tok han inn i en viss grotte nær ved, og det var mens de var der at Maria fødte Jesus og plasserte ham i en krybbe» (”Dialogus cum Trophone” 78).
Grotten II
Kirkefaren Origenes, skrev følgende ca. år 247 da han bodde i Caesarea ved havet: «Dersom noen skulle ønske videre bevis enn det profeten Mika forteller om for å bli overbevist om at Jesus ble født i Betlehem og om historien som Jesu disipler har skrevet ned i evangeliene, så kan de merke seg, i samsvar med det evangeliene forteller om hans fødsel, at en grotte blir vist fram i Betlehem hvor han ble født og krybben i grotten er der hvor han ble svøpt. Hva som kan bli demonstrert der, nemlig at den Jesus som ble tilbedt og beundret av kristne, ble født i den grotten, og nettopp slik er dette godt kjent til og med blant folk som er fremmede for troen» (”Contra Celsum” 1,51).
En grotte på Jorden
Biskop Eusebius i Caesarea, kalt «kirkehistoriens far», skriver ca. år 338 at Helena, keiserens mor, lot reise en kirke over den grotten i Betlehem hvor Frelseren ble født, «scenen for den første manifestasjon av vår frelsers guddommelige nærvær». (..) «For Han som var ’Gud med oss’, fornedret seg slik at han til og med måtte bli født i en grotte på Jorden, og stedet for hans fødsel var kalt Betlehem av jødene” (”The Life of the Blessed Emperor Constantine», 31 og 33).
Fødselskirken
Hvordan Helena, keiser Konstantins mor, og keiseren selv får reist en kirke over disse grottene, er også fyldig dokumentert i romeren Sozomens kirkehistorie ca. år 440: «A History of the Church», bok II,2: «Helena reiste to kirker, den ene i Betlehem nær grotten hvor Kristus ble født».
Likeledes skriver en annen kirkehistoriker, Socrates Scholasticus av Konstantinopel, omtrent samtidig at Helena reiste kirken «over grotten i Betlehem ble Kristus ble født i kjød» (”The Ecclesiastical History”, kap. 17).
Denne ble innviet 31. mai år 339. En åttekantet apsis var plassert rett over grotten. Midt i apsis var det en fire meters bred åpning som gjorde det mulig å se ned i den. Fra koret gikk det trapper ned (jf. Murphy-O’Connor: «The Holy Land. An Oxford Archaeological Guide», 2008, 232). En pilegrim, kalt «Bordeaux Anonymus», forteller ca. år 333 om grotten. En annen anonym pilegrim, fra Piacenza i Italia, forteller at trappene ned var «fryktelig smale».
Venus/Adonis
I et brev til en viss Paulinius ca. år 400 har St. Hieronymus en svært interessant opplysning. På denne tiden bodde kirkefaren i en grotte like ved/under Fødselskirken. Her oversatte han Bibelen fra hebraisk og gresk til latin.
I brevet beklager han seg over hvordan keiser Hadrian ca. år 135 har jaget jøder og kristne bort fra Golgata og Fødselsgrotten i Betlehem. Tydeligvis anså keiseren de kristne for å være en jødisk sekt.
Hieronymus skriver: «I tiden fra keiser Hadrian til da keiser Konstantin styrte, en periode på rundt 180 år, var stedet som var blitt vitne til oppstandelsen [i Jerusalem] opptatt av en statue av Jupiter, og hvor klippen hvor korset stod, hadde hedningene reist en marmorstatue av Venus og som var gjenstand for tilbedelse. Disse virkelige forfølgerne antok at ved å forurense våre hellige steder, kunne de berøve oss troen på Jesu lidelse og oppstandelse. Til og med mitt eget Betlehem – som stedet nå er, det mest velsignede sted i Verden og som salmisten synger om, hvor ’sannheten har sprunget ut av jorden’ – ble overskygget av en Tammuz-lund, det er Adonis, og den samme grotten hvor Jesus-barnet kom med sitt aller første smerteskrik, ble gjort om til et elskovssted for Venus» («Letters of St. Jerome», 58,3). Trolig skjedde dette like etter Bar Kochba-opprøret i 132-135 da romerne fordrev alle jøder fra Betlehem etter ordre fra keiser Hadrian. Hvorfor det ble en hedensk helligdom for Venus på et så antatt øde og isolert sted som en grotte i Betlehem, kan en bare jo spekulere om, men det ligger nær å anta at stedet allerede da var gjenstand for en kristen kult og ble ansett som Jesu fødested.
Skog/lund
Biskop Cyril av Jesusalem bekrefter på et vis dette. Han skriver ca. år 370 i en av sine dåpsprekener om Jesu fødested: «Vi hørte om det i Efrata [Betlehem], og vi fant det i de skogfylte slettene. For noen år siden var stedet begrodd med skog» (Cyril of Jerusalem: «Catecheses», 12,20).
I den spanske pilegrimen Egerias dagbok fra ca. år 380 heter det at hun deltok i en gudstjeneste i den kirken i Betlehem hvor den grotten fins hvor Jesus ble født («Diary» kap. 42)
Pilegrimer
Arculfus var en fransk biskop som foretok en pilegrimsreise i Det hellige land ca. år 670. Om besøket i Betlehem forteller han at «i det østlige hjørnet av landsbyen er det en naturlig grotte der den krybben fins som Jesu mor la Herren i. Like ved er stedet hvor hun fødte ham. Hele grotten er forsynt med kostelig marmor» («The Pilegrimage of Arculfus in the Holy Land», 1889, bok II).
Jesus ble født i en grotte.
