Hele landet skal ryddes for båtvrak 

På fem måneder samlet Kambo Marina inn hele 260 tonn med kasserte fritidsbåter i Oslofjorden. Nå blir ordningen landsdekkende.

Forlatte fritidsbåter er et stort miljøproblem, og det er vanligere enn du tror. En kassert fritidsbåt er et forsøplingsproblem og en stor kilde til mikroplast i havet.

– Båter blir forlatt bak busker, ute på øyer, bak låver, på opplagsplasser eller liknende. Mange synker også båter de ikke lenger har bruk for. Praksis har vært helt horribel, havet er ingen søppelbøtte, sier Sveinar Kildal til Handelens Miljøfonds hjemmeside.

Han er involvert i arbeidet til Kambo Marina som rydder båter i Oslofjorden, og skal nå koordinere et landsdekkende prosjekt for innsamling av kasserte fritidsbåter, begge deler finansiert av Handelens Miljøfond.

– Dette miljøproblemet har vært underkommunisert og underfinansiert lenge. Støtten fra Handelens Miljøfond gir oss de finansielle musklene vi trenger for å ta dette på alvor, sier Kildal.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det er langt mer enn skroget som er plast på dagens båter. Disse ledningene er alle hentet fra forlatte fritidsbåter i indre Oslofjord. Foto: Handelens Miljøfond.

Dobler ambisjonene
Det nye prosjektet øker ambisjonsnivået betraktelig. Prosjektet blir nå koordinert som en nasjonal satsing, og tar for seg rydding av vrakbåter fra kysten i sør til nord og i vann i noen fjellområder.

Erfaring fra Oslofjordprosjektet viser at gjennomsnittsvekten for innhentede båtvrak er ca. 1.200 kilo. En økning med 500 båtvrak totalt for Norge vil medføre rundt 600 tonn plast som fjernes fra naturen.

– 80 prosent av alle båter er rene plastbåter. Blant det resterende er det også mye plast, blant annet i maling og lakkering, og inventar, som puter, skum og tilhørende flammehemmere.
Dette er materialer det er viktig å holde naturen ren for. Med dette nasjonale innsamlingsprosjektet har vi et mål om å samle inn tusen båtvrak i løpet av 2022, sier Eirik Oland, fungerende daglig leder i Handelens Miljøfond.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– 80 prosent av alle båter er rene plastbåter. Blant det resterende er det også mye plast, blant annet i maling og lakkering, og inventar, som puter, skum og tilhørende flammehemmere, sier Eirik Oland i Handelens Miljøfond. Foto: Katrine Lunke/Apeland

Det koster å kvitte seg med båten
Hvorfor har dette fått bli et så stort problem? En del av årsaken kan være kostnaden med å kvitte seg med båten. Det kan koste mange tusen å kvitte seg med en båt avhengig av type og størrelse.

Regjeringen Solberg innførte i 2017 en returordning på tusen kroner per fritidsbåt.

– Det er bedre enn ingenting, og kan kanskje gi et incentiv til de mindre båtene, men for båtene vi samler inn monner det ikke. Å transportere slike båter er dyrt, og returordningen er utilstrekkelig, sier Kildal.

Han mener det bør innføres en vrakbåtordning som er lik den vi har for biler. Men da kreves det at alle båter er registrert og et nasjonalt båtregister har vi ikke i Norge.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Alle aktører mener et nasjonalt båtregister må komme på plass, sier Sveinar Kildal. Foto: Privat.

– Alle aktører som ferdes på sjøen er enige i at et slikt register må på plass. Har vi et register kan vi stille noen til ansvar, og ikke minst kan vi få sjekket med dem om det er ok at vi tar med oss båten, noe som er en stor hindring for dette arbeidet i dag, sier Kildal.

Bakgrunn:

• Handelens Miljøfond har gitt støtte til de tre båtgjenvinnerne Kambo, Viking og Eco-fiber for å samle inn båtvrak i Norge i 2022.
• Det landsdekkende prosjektet inkluderer et pilotprosjekt i fjellene som drives av Norges Fjellstyresamband.
• Det er første gangen det er et nasjonalt koordinert løft for å samle inn båtvrak.
• Ambisjonen for 2022 er tusen båtvrak som samles inn for å redusere plastens negative miljøpåvirkning.

 Disse kan du kontakte i de ulike regionene:

• Kambo Marina
  • Mjøsa, Randsfjorden, Tyrifjorden
    Telemark og Vestfold
    Indre Oslofjord
• Viking Gjenvinning AS
  • Viking har anlegg i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Viking-gruppen gjennomfører henting av båtvrak i hele Nord-Norge.
• Eco-fiber
  • Rogaland og Agder. I Agder er også Viking Gjenvinning AS en aktør www.viking-gjenvinning.no
• Norsk Fjellstyresamband
  • Pilotprosjekt I 6 fjellområder I Norge.
    Øyer, Lesja, Lierne, Namsskogan, Torpa, Øvre Numedal

Om Handelens Miljøfond

• Handelens Miljøfond ble stiftet i november 2017 og er nå Norges største private miljøfond.
• Fondet er handelens felles storsatsing for å løse miljøproblemer knyttet til plast, og midlene kommer fra medlemmene som betaler 1 krone for hver plastbærepose de omsetter i Norge.
• 1-kroningen er øremerket miljøtiltak som oppfyller fondets tre hovedformål som er å redusere plastforsøplingen, øke plastgjenvinningen (ressurseffektivitet), og redusere forbruk av plastbæreposer.
• Dagens medlemmer omsetter rundt 82 % av alle plastbæreposer som omsettes i Norge, og representerer mer enn 10 000 butikker. Blant medlemmene finner man alle de store norske dagligvarekonsernene, fag- og servicehandelskjeder og enkeltbutikker.

Mange tusen båtvrak ligger forlatt på land, eller er blitt sunket i havet. Nå skal en landsdekkende aksjon sørge for at så mange båtvrak som mulig blir fjernet.

Gamle båtvrak er et stort miljøproblem. Foto: Handelens Miljøfond.