Anne Haugland Balsnes er godt kjent i kormiljøet på Sørlandet som en sprudlende kordirigent, som både synger og spiller piano selv, og dirigerer fram flotte korprestasjoner. Anne er også kjent for forskning som viser at korsang har meget god helseeffekt!
Saken står i Julemagasinet/Fritidsnytt nr 9 2025
Nå gir hun ut bok sammen med kollegaen Dag Jansson, for de som allerede synger i kor og for de som har lyst til å begynne. Korsangerboka inneholder praktiske tips til hvordan alle, uansett ferdighetsnivå, kan finne sin plass i et kor og bli en trygg og hjelpsom medsanger.
– Det finnes mange bøker for dirigenter, men det er skrevet lite for korsangere, som det er rundt 200.000 av i Norge. Mange flere enn disse kan tenke seg å synge i kor. I boka har vi samlet forskningsresultater fra flere ulike studier og bygger på vår erfaring som sangere og kordirigenter fra en rekke kor. Vi deler kunnskapen med glimt i øyet, forteller forfatteren.
Glad i mennesker og å lede
– Jeg er glad i mennesker og glad i å lede, så dirigentjobben er noe jeg trives godt med. I dag dirigerer jeg tre ulike kor. Det er UiA-koret med studenter og ansatte ved universitetet, Kristiansand Operakor som jobber ambisiøst innen den klassiske genren, og seniorkoret Sølvstrupene på Kilden.
Totalt 250 sangere som jeg treffer hver uke, forteller dirigenten med glød og entusiasme.
Selv har hun sunget profesjonelt i koret Kilden Vokalensemble i flere år.
Professor i musikk
Anne Haugland Balsnes (56) er i dag professor i musikk og visedekan for forskning på Fakultet for kunstfag på UiA. Hun har hovedfag i både musikkvitenskap og korledelse, i tillegg til doktorgrad hvor hun skrev om hva korsang kan bety i menneskers liv.
Ved UiA underviser hun i korledelse, veileder studenter, forsker, og har faglig-administrative oppgaver. Hun er opptatt av at barn og unge skal lære seg gleden ved sang, en viktig kulturarv i både barnehager og skoler. Anne underviser også i lærerutdanningen.
Bodde på Espeland gård i Finsland
Få vet kanskje at denne korentusiasten bodde på Espeland gård i Finsland da hun gikk i 1. til 9. klasse. Det var her hun lærte seg å spille piano fra hun var ni år, sang i kor og spilte i korps. Hun brukte også mye tid på å lese bøker og å gå på ski.
– Det var et fint sted å være barn, selv om det kanskje var litt ensomt til tider, da vi bodde 1 mil fra nærmeste busstopp. Men det var mange bra fritidsaktiviteter som jeg var med i, og fantastisk fin natur. Jeg elska å holde på med musikk i alle varianter, og det ble mye tid til pianoøving når vi bodde så avsides, forteller Anne, som har far fra Finsland, og mor som ledet både barnekor og var med og startet korps.
Vi får komme hjem til Anne som nå bor på Langenes rett ved sjøen. Her er det store vinduer fra gulv til tak hvor utsikten kan nytes. Midt i stua troner et godt brukt flygel. På morgenen har Anne vært ute med kajakken. Musikk og fysisk aktivitet er viktig for professoren ved Universitetet i Agder (UiA).

Anne nyter utsikten til sjø og hva fra flygelkrakken.
Fra Oslo til havutsikt på Langenes
– Etter musikklinja ved Vågsbygd videregående skole og studier i Oslo, så ble vi værende i Oslo i 14 år, mannen og jeg. Jeg drømte om å bo ved havet, og begynte å se etter hus langs kysten i Kristiansand. Da dette huset kom for salg slo vi til og flyttet hit i 2002, forteller Anne, som nyter sjøutsikten hver eneste dag.
Anne og mannen har tre voksne barn på 20, 24 og 27 år, som bor fordelt i hvert sitt land, i Oslo, Gøteborg og Århus. Og ja – alle synger i kor!
Dirigent for Belcanto
Mange i Søgne kjenner Anne som mangeårig dirigent for koret Belcanto.
– Jeg baserte doktorgraden min på en undersøkelse i Belcanto, hvor sangerne i koret bidro, forteller forskeren, og forteller om en fin tid i koret med mange flotte prosjekter. Siden har hun gjennomført flere forskningsprosjekter hvor hun har intervjuet mennesker i ulike livssituasjoner som synger i forskjellige kor.

Kor gir god helse
Vi spør professoren i musikk om hva som er så bra med korsang. Og da må vi skrive så blekket spruter når hun gir en liten forelesning i korsangens fortreffelighet for Fritidsnytt. Oppsummert gir korsang helse og livskvalitet.
Lyden av fellesskap
– Korsang gir sangglede og fellesskap. Det å skape musikk sammen med andre uten andre hjelpemidler enn menneskets kropp og sangstemme er fantastisk. Her lager en harmonier og skaper musikalske resultater sammen. Jeg bruker å si at korsang er lyden av fellesskap, forteller Anne.
Samarbeide
– I et kor må alle samarbeide og underordne seg, lytte til hverandre og ikke ture fram og overdøve andre. En lærer seg å lytte og å oppleve at alle er like viktige. Alle har sin viktige plass i korsang. Det er fellesskapet som styrker og utvikler hver enkelt, sier Anne.
Ulike talenter og oppgaver
– Korsangere har ulike sterke sider. Noen er raske på notelesing, andre har et godt gehør mens andre igjen er gode på formidling i en konsertsituasjon. I et kor er det også mye som skjer utenom selve sangen, og folk trengs til ulike oppgaver, som å bake kaker, organisere og skape sosiale sammenkomster, forteller hun.
En vitamininnsprøyting i hverdagen
– Koret er for mange et slag fristed. Her kan en legge vekk trivielle bekymringer, det blir som et friminutt. Vi blir løftet ut av det hverdagslige. I verden i dag er det høyt tempo og krav over alt. På korøvelse går en inn i et rom der en kan legge vekk alt dette. Her møtes vi ansikt til ansikt, det er øyekontakt, vi musiserer sammen og er del av et autentisk felleskap som skaper noe sammen, noe som gir en kollektiv mestringsfølelse. Det oppleves som en vitamininnsprøyting i hverdagen, sier professoren i musikk entusiastisk.
Demper stresshormoner
– Når vi synger frigjøres velværehormoner i kroppen. Samtidig dempes stresshormoner og mange forteller at de «flyr» på vei hjem etter en korøvelse. Her trener en pust, lungekapasitet, holdning og får styrket immunforsvaret. Vi uttrykker og bearbeider følelser gjennom musikken, samtidig som det foregår en kognitiv utvikling hvor vi stadig lærer nye ting og dermed stimulerer hjernekapasiteten, forteller Anne om korsangens forskningsresultater.
Nye nettverk
– Den sosiale dimensjonen er ikke mindre viktig. I kor får vi inngang til flere nettverk, blir kjent med nye mennesker og får oppleve et sterkt fellesskap. Vi er ventet til hver øvelse. Det gir et fast holdepunkt og mening for mange. Noen er ensomme og mangler nettverk, det får en i et kor, forteller hun.
Må ha et inkluderende miljø
– Samtidig er det ikke alle kor som fungerer optimalt slik jeg har fortalt her, det må sies. Det er viktig at koret har et inkluderende miljø, et repertoar som sangerne trives med i passelig vanskelighetsgrad, og at ledelsen er god. Stemmen er nært knyttet til vår identitet og dermed er vi også sårbare når det gjelder sang. Det er derfor viktig å ivareta alle korsangere med ulike stemmer på en god måte, presiserer dirigenten og forfatteren av Korsangerboka.
Boka kan du for øvrig lese mer om her og bestille om du blir interessert.
Forelesningen nærmer seg slutten og vi må høre hvordan Anne trives på Langenes, her vi nyter utsikten.
– Jeg elsker å bo her. Det er fantastisk fin natur og friområder for turer, nydelig å padle kajakk, løpe i skauen og å bade, noe Anne har gjort også denne dagen. Så er det nært til Tangvall sentrum hvor vi får tak i det meste. Kristiansand er ikke langt unna med ennå flere kulturtilbud. Det er perfekt, sier Anne på Langenes.
Juletradisjoner
Det nærmer seg jul, og til slutt må vi høre hva som er hennes viktigste juletradisjoner, som hun MÅ ha til jul.
– Å synge Deilig er jorden flerstemt, både med familien min, i korene mine, i Kilden og på julegudstjeneste, er min viktigste juletradisjon – mye viktigere enn pinnekjøtt til julemiddagen, selv om det også hører med. Verden er ikke et deilig sted for veldig mange mennesker. Å synge denne sangen år etter år, som en protestsang og håpssang gjør at jeg opplever kontinuitet i livet og fellesskap, i tid og rom, svarer Anne.
Vi takker for oss og tenker oppsummert at å synge i kor burde alle prøve ut! Ikke minst i kor med Anne som dirigent!

Slik ser den ut, den nye boka til korprofessoren og Dag Jansson.
