Årosveden ligger sentralt til i Søgne, er en forholdsvis kort tur, og utbyttet når man kommer til toppen er stor: Ålreite Årosveden er verd en tur.
Av Jostein Andreassen
Som leseren kan se av kartskissen som forfatteren har tegnet, ligger Årosveden på Åroslandet, en halvøy rett i nærheten av Åros Feriesenter.
Ofte kaller vi vestsida av halvøya også for det samme, men området er jo så mye mer enn ”Krossnes” som det står på veiskiltet.
Nettopp det er jo igjen ei lita halvøy, aller ytterst. Men stedsnavnet vil jeg for min del heller ha i en bestemt form: Krossneset. (De fleste stedsnavn i Søgne brukes tradisjonelt i bestemt form: Har du noensinne hørt om ”Lindeli” eller ”Eigetjønn”? – Ikke jeg heller.) Veien ut på halvøya som jeg her skriver om, tar av ved bakken opp til Tjønneheia, 2-300 m øst for veien til Åros Feriesenter.
Artikkelen fortsetter under illustrasjonen
Et handmade kart over Åros-landet, hvor turløyper og stier går, og hvor det er mulig å bade.
Ser du forresten på kartet at neset ytterst danner en kross, et kors? Trolig sa folk i litt eldre tid ”kross” i stedet for ”kors”, jf. eldre skrivemåter som slår igjennom: Raudskjeret (skjæret er rødt av farge) og Høgeholmen (den høye holmen).
Turløyper
På kartet her har jeg tegnet inn bilveiene eller antydet dem. Noen av turløypene er skissert med blyant. De merkede løypene er tegnet med rødt, de er dessuten best å gå, men ikke glem de andre, som også er opplevelsesrike. Noe av det fine med Åroslandet er at det er en vrimmel av løyper, en kan gå på kryss og tvers! Sjongler mellom hele sju forskjellige innganger til dem! Se påførte tall.
Tråseviga?
Bokstaven ”Å.” står for Årosveden (73 m over havet). L. er Leirkilen. K. er Krossneset. F./P. er Fantebukta/Prestebukta. S. skal være Stolkilen. G. er Grunnholmen. Ge. er Geidetangen. T. er Tråseviga.
Her er et morsomt stedsnavn: Å ”tråse” er å samle inn vedavfall. Det sies at Åros-bøndene lot enkene i Hellesund legge seg til der med robåten for å kunne sanke inn vedavfall gratis etter at oppsitterne selv hadde hogd ved eller tømmer: En beundringsverdig skikk, og jeg tror det er sant.
De skraverte feltene er parkeringsplasser. Strek over veien øverst betyr en bom. Oppførte piler antyder en fortsettelse av sti eller terreng. Påførte X-er betyr høydedrag: Ydre Røynåsen, Indre Røynåsen og Røynåsupsa.
En god del av området øst for Grunnholmen, dvs. fra veien ut til det store hytteområdet Braneset (bra = einer) og inn mot høydedraget Indre Røynåsen, skal nå bebygges, men jeg har ved befaring sammen med en forståelsesfull utbygger sjekket ut at ingen av turløypene vil bli skadelidende. Et område på fastlandet sør for Grunnholmen er et nokså godt bevart nazi-fort fra 2. verdenskrig, hvor Høllefjorden ble bevoktet. Derfra ble det skutt om noen båter kom inn i Høllefjorden etter klokka 22 (”portforbud”), og jeg har selv hørt folk fortelle at de ble utsatt for dette. Det var farlig – og ekkelt å få et rifleskudd eller to i baugen.
Om anlegget, se linken https://fritidsnytt.no/arosveden-stor-militaer-betydning-under-2-verdenskrig/
Sør for Grunnholmen er også ei aldeles nydelig badebukt, med benk og grill. Prøv den! Den er offentlig, bare følg stien ned.
Mer om området
Veien ut til Krossneset ble anlagt rundt 1960, det var meningen at den skulle lede ut til ei bru og videre til Monsøya. Det ble det heldigvis ikke noe av. Men mange hytter i området, det ble det, og senere kom båthavnen i Fantebukta. Her la båtfantene til, det var en god havn. Sokneprest Olav Gautestad kjøpte hyttetomt nær ved bukta på slutten av 60-tallet og begynte da å kalle denne for Prestebukta. Det har han selv fortalt meg.
Årosveden
Veden på toppen av heia, kalt Årosveden, ble anlagt under Napoleonskrigen 1807-14. Opprinnelig var vedeplassen lenger øst, Stokkelandsveden, nå nær vannbassenget i Stokkelandsåsen. Men siden det på denne tida var marinestasjon på Monsøya og kanonbåter i Hellesund, ble det dermed lettere å signalisere mellom toppen av Monsøya (Nordsiheia) og Årosveden. Det ble signalisert med flagg, senere med en stor ramme påsatt speil. Fra Årosveden mottok en signaler fra vest via Huseheia i Harkmark til Eidsveden og fra øst via Dolsveden i Randesund og Møvigveden. Siden var Årosveden et militært anlegg under Odderøya helt til omtrent 1990-tallet.
Strandhugg?
Under Napoleonskrigen var det ”vedevakt” på Årosveden. Ble det observert noe mistenkelig (ville engelske soldater gjøre ”strandhugg”?), så var det vanskelig for folk i Høllen og på Sangvig å se signaler fra veden (det måtte være en overhengende fare om en skulle tenne fyr på selve veden – dødsstraff ved misbruk – men der fantes også en hul ”steinvarde” som en kunne fylle med tørr lyng (kalt en lyngvede), den kunne antennes.
En slik kan ennå ses på Eidsveden og er tegnet inn på ”opplysningsskiltene” begge steder. Var det gitt faresignal fra Årosveden, ble denne fanget opp av vakten på Skifjellet, det høyeste fjellet nær utkjørselen til Udjus Sangvig. Der heiste så vakta opp et flagg i flaggstanga, folk i Høllen og på Sangvig så forhåpentlig dette og måtte løpe fra gårdsarbeidet: Dermed henta de høygaffelen eller munnladningsgeværet og styrta ned til Høllen for å ta imot barkassen(e) med engelske soldater som skulle inn og røve, helst kyr og sauer for å få kjøtt.
Tørre kjeks (”knall”) blir en fort lei av, har jeg hørt. Dette fortalte Arne Sangvik (f. 1901) meg på 1980-tallet, hans bestemor hadde fortalt ham det, og hun hadde det fra sine foreldre som hadde opplevd krigen. Dette var en viktig opplysning, og det var bare Arne som kunne fortelle det. Jeg er forresten litt kry for at min tipp-tipp-tippoldefar, skipper Anders Hansen Austrus Sangvig (1760-1824, bruk 20), var sjef for ”Strandvagten” i Høllen (fortalt av Peter Lunde).
Gravrøyser
På Indre Røynåsen er ei gravrøys, dessuten fins det rundt 10 stykker spredt rundt ytterst på halvøya. Hvor de er plassert, kan ses nøyere på ”Turkart Rossevannet –Vågsbygda – Berge” (2016).
Helt på toppen av Årosveden er en slags ”utkikksbunker”. Trolig er denne bygd inn i en opprinnelig gravrøys, jeg skulle tro under siste krig. Det er trolig sprengt litt også.
Ellers er hytta der oppe reist av det militære i 1897/98, jeg har hørt at det var Gunder Olsen Sangesland fra Indre Hellersøya som var bygningsmann. Under upsa i vest er ”Flokes plass”, til heder for utført arbeid med turløypene.
I området er der ellers en del gjenfylte løpeganger fra krigen, videre rester etter et stativ fra den tida, trolig til en kikkert. Det fins også en montert kikkert fra vår egen tid, et opplysningsskilt om veden, som sagt en symbolsk tømmervede og bakerst en del brakkeruiner.
Min far John og bestefar Ole kjøpte disse brakkene i 1945, rev dem, sendte materialene ned til ei skøyte på en løpestreng, fraktet dem til Vaglebrygga og videre med bil opp til gården Kleiva på Eig der de ble brukt til nytt uthus. Det meste som ble reist av nye bygninger i perioden 1945-50 i Søgne var satt opp med brakkematerialer, de var jo billige og nesten nye.
På Årosveden hadde vi ”Tusenårsskiftefest” nyttårsaften 1999/2000. Siden har speidergruppa 1. Søgne Sjø og Søgne Kystlag hvert år fortsatt denne herlige skikken (kjempeflott for familier med barn!!), bortsett i disse Corona-tider. Håper det kan tas opp igjen! Likedan på Eidsveden.
Så ta en tur til Årosveden, da vel, det er så trivelig i det området med sin nærhet til sjøen.
Fra Årosveden. Nydelig utsikt over sjøen. Den opprinnelige veden under Napoleonskrigen 1807-14 stod der tømmerstokkene er plassert – nå som en symbolsk vede.
